Viktig melding: Flytt på radio

Radiokommentar, september 2017: Et kapittel norsk radiohistorie: Onsdag forsvinner NRKs radiokanaler på to millioner nordmenns radioapparater.

Hvis du befinner deg i Vestfold, Østfold, Oslo eller Akershus så må du følge med nå», sa programlederen på «Shaun på P13» i forrige uke.

Shaun Henrik Matheson fortalte lytterne at FM-sendingene forsvinner i disse fylkene den 20. september. Samtidig var han enig i at det var litt rart at han formidlet dette til sine digitale lyttere. NRK P13 finnes jo ikke på FM. Kanalen sendes bare digitalt, på nett, mobil, og på DAB-radio. P13-Shaun konkluderte likevel med at det var lurt å ha en DAB-radio. Alle burde skaffe seg en.

Det positive ved at DAB-overgangen snart er overstått, er at NRK slutter å mase om DAB i alle kanaler.

NRK har insistert på DAB-radioens kvaliteter siden lenge før iPoden kom, og i den grad at lisenskanalen kunne tas for misledende markedsføring. NRK kan skylde seg selv for at DAB-skepsisen i befolkningen har vært omfattende. For 10–12 år siden skrøt NRK uhemmet av den fantastiske lyden på DAB. Reklamen forsvant da det viste seg lyden faktisk ikke var så god. Så promoterte NRK DAB i sine mange kanaler, uten å informere publikum om at DAB-nettet ikke var ferdig utbygget. Folk kom dermed hjem med en dyr radio som ikke virket. Og noen kjøpte DAB så tidlig, at radioen deres ikke virket lenger da norsk radiobransje gikk over til DAB+ i stedet.

Hvorfor skal vi bruke tusenvis av kroner på nye radioapparater når FM-radioene virker helt utmerket, har lytterne innvendt utallige ganger.

Det handler om utgifter og teknologi. NRK og Norkrings kronargument er at FM-nettet er gammelt og fullt. At DAB-teknologi er den beste for norsk terreng. Argumentet lyder litt hult. NRK og Norkring vært nødt til å bruke 200 millioner kroner på 100 nye signalforsterkende sendere over hele landet, etter at DAB-nettet var ferdig utbygget. Hvis DAB er så bra, hvorfor alle disse utbedringene?

Etter 20 år og fire kringkastingssjefer er norsk radio uansett blitt digitalisert, som en av de første i verden.

Til tross for protester, folkeraseri, bunker av kritiske kronikker, ESA-klager fra nærradioselskap og ramaskrik på Twitter om DAB som fortsatt faller ut i bilen på norske veier – om drøyt tre måneder forstummer NRK og de store kommersielle radioene på FM i hele landet.

Da må du og jeg ha en DAB-radio på kjøkkenhylla, eller skru opp lyden på pc-en, eller TV-en, for å høre riksradio. Den som hører på nærradio kan fortsatt ha FM-radioen på. For selv om NRKs programledere ikke nevner det, vil mye lokalradio landet rundt sende på FM i fem år. Radio Norge og P4 er på FM til desember.

Radiovaner er vonde å vende. DAB-overgangen har så langt ikke fått mange nordmenn til å skru av for godt. Lyttertall som kom fredag viser at vi hører 81 minutter i snitt hver dag. I fjor hørte 67,1 prosent av nordmenn radio daglig, tallet så langt i år – 64,1. En av kanalene med mest vekst er digitale NRK P1+. Den har virket etter planen, og lokket mange av P1s faste publikum over på ny teknologi.

Overgangen til DAB dreper ikke radiostjerner, men den skaper ikke nye heller. NRK P13 ble ikke like pop som P1+. Rockekanalen er eksempelet på å gape over for mye, lage for mye radio på for små budsjetter. P13 byr på god musikkjournalistikk, men preges også av «humørfylte» skravleprogram. NRK P13 framstår som en hitorientert rockekanal med lav temperatur. Det er som om programlederne vet at de snakker til et lite publikum – rettere sagt 79.000 i august.

Nå får de skravlesyke på P13 hjelp fra Tryvannstårnet, idet FM skrus av onsdag litt over klokka elleve.

En positiv side ved overgangen til DAB er at NRK vil spare mye penger. Ifølge NRK selv har det kostet over hundre millioner kroner året å sende radio på både FM og DAB. DAB er også billigere i drift enn FM. Når FM-sendingene skrus av i desember, må vel det bety friske radiokroner i NRK-kassa. Penger som kan sprøytes inn i NRKs radioproduksjon.

Det er ikke tvil om at NRK Radio trenger større budsjett. Det forteller «omleggingene» og «fornyelsene» som NRK P2 har vært gjennom de siste årene. Journalistikk og mangfold i programtilbud er svekket. Populære programposter nedlagt, og mer blir sendt i reprisekarusell på lufta.

Selv kanalsjef P2-sjef Ole Jan Larsen synes det går for mye i reprise. Det skriver han i svaret til en lytter som mener P2 forvirrer ved å ikke opplyse om hva som er repriser. Det kommer først fram når en programleder begynner å snakke feil om ukedager.

«Og jeg deler din oppfatning om at det ikke er bra å sende programmer som inneholder informasjon som bidrar til å forvirre lytterne, og i verste fall kommuniserer innhold som blir feil, fordi det er laget på et annet tidspunkt. Det er et mål å redusere antall repriser i NRK P2», skriver Larsen.

I sommer innførte Marienlyst begrepet «ferieradio», som egentlig innebar at NRKs distriktskontorer på sparebluss sendte samme innhold i flere fylker i to måneder. Stadig mer av NRK radio er småpratprogram med musikk til – underholdningen som har vært reklameradioens spesiale.

Noen titalls millioner friskmeldte FM-kroner kan gi mye bra og fersk radio, det. Flere ansatte. Større redaksjoner. Mer innomhus radioproduksjon igjen. Mindre repriser og flere program på NRK P2. Mer journalistikk. Mer musikkjournalistikk og mindre skravling på NRK P13. Mer penger til nisjekanalene!

At NRK forsvinner på FM er en kultur- og mediehistorisk happening. Dette er tidspunktet for å si noe hyggelig om radio. Mediet som har tålt konkurranse og tilpasset seg medieutviklingen i ca. 80 år. Lytternes reaksjoner har også fulgt utviklingen – fra spaltene til sosiale medier. NRKs radiokanaler får mye pepper i sosiale medier. Hver dag er det noen som kritiserer noe NRK har sendt. Det kommer av at vi har høye forventninger til NRK. Vi er glad i NRKs programmer. Her får vi nyheter, musikk, innsikt, opplysning og opplevelser.

Radiolyttingen vår er dessuten svært stabil. Fra 1997 til 2016 har andelen nordmenn som hører radio daglig nesten ikke gått ned – fra 61 prosent i 1997 til 59 i fjor. Og dette samtidig med den utrolige media- og internettutviklingen disse 20 årene.

Vi er mange som trenger radioen. Den er med oss hver dag, som tannpussen. Radiomediet er viktig, som det er flyktig. Jeg tror ikke på spådommen om at mange kommer til å kutte ut radio nå. Men NRK, P4 og Radio Norge har en stor utfordring. De må få ungdom til å høre på, den generasjonen som synes det kuleste som finnes er å se andre spille dataspill på YouTube. De må lære at radio er mer enn sånt som mor og far hører på i bilen.

Onsdag formiddag forsvinner manges radiokanaler på FM. Det betyr ikke at folk flest vil slutte med radio. Vi endrer ikke radiovaner sånn over natta. Vi bare flytter over på en ny radio.